MJ-bygge: Messingvogn

Bygging av steinhvelvsbro Bakgrunn: I NJK/Bergen ville vi ha en stor steinbro til fast-anlegget som er under bygging. Vi ønsket et mer realistisk utseende enn det vi får fra plast-byggesett, så vi bestemte oss for at broen skulle lages i gips. Ett alternativ er da å skjære ut steinmønster i gipsen. Jeg har sett mange vellykkete eksempler på dette, men jeg får ikke til å få det realistisk nok. Det ble derfor bestemt å lage broen på forbilledlig måte, nemlig ved å mure den stein for stein, der "steinene" er i gips. Dette vil også gi større variasjon i overflaten enn det en kan få til ved å risse i gips. Byggeprosessen er vist under. (Småtips fås frem ved å klikke på (?))

Bilde 12 1. Forarbeide Først ble formen på selve brobuen tegnet ut i riktig størrelse. Bærebuen er en parabel som ble laget i regneark. Denne ble skrevet ut og forstørret i kopimaskin, slik at lengden på broen ble ca. 55cm. Det ble også lagt inn horisontale støttelinjer for hjelp under "muringen" (bilde 1). Deretter ble alle "steinene" skåret ut i gips. Jeg har en passendende gummiform til dette, ganske flat med litt ruglete overflate, nok til å gi struktur i de endelige steinene, men ikke så grovt at det blir urealistisk. Jeg laget "en del" avstøpninger i denne formen, 1/2 til 1 cm tykk. En slik er vist nederst på bilde 1. Denne ble skåret i passende "steinblokker". Vårt forbilde hadde steinblokker med lengde 1 - 1,5 m og høyde 0,3 - 1 m. I H0 laget jeg derfor blokker i størrelser fra 3 x 10 mm opp til 10 x 17 mm. På bilde 1 er et par rader saget av gipsblokken, mens mange ferdige "steinblokker" ligger i bakgrunnen. (?) 2. “Muring” av broen Brobuen Første oppgave er å lage en realistisk bærebue. Denne “mures” stein for stein, med parabelen (bilde 1) som mal, for å få riktig form. Det er helt umulig å få alle gips-steinene helt lik i tykkelse. For å utjevne tykkelsesforskjeller la jeg et 2-3 mm tykt lag av vanlig modelleringsleire som underlag. Derved ble det ikke så vanskelig å få toppen (dvs. forsiden av broen) relativt jevn. På bilde 2 er jeg godt i gang med å "mure" selve bærebuen. Denne ble laget med stående stein, som er mest vanlig. For buen bør alle steinene være omlag like store. Ellers er det bare å følge tegningen. Alle steinene ble limt fast i underlaget og nabosteinene med vanlig hvitlim. (?) På bilde 3 er hele bærebuen ferdig Selve broen På bilde 4 er venstre halvdel av broen ferdig "murt". Jeg brukte hjelpelinjene på tegningen til å få steinradene horisontale, og varierte bevisst høyden på hver rad for å lage fasaden mer interessant. På den annen side ser det kunstig ut hvis radene blir linjal-rette, så litt ujevnheter både tåler og trenger vi. Steinene som slutter inn til bærebuen ble skåret til individuelt for å passe. Venstre kanten er bare skrådd utover på raus. Når broen skal plasseres på anlegget må denne kanten tilpasses landskapet. Bilde 5 viser prototypen ferdig -- i hvert fall tilsynelatende. Slik den står (ligger) tåler den knapt å flyttes, og kan ikke brukes til noe som helst, bortsett fra som modell for en avstøpning, som er det neste steget i prosessen. 3. Gummiform for avstøping. Forarbeide Siden vi skal ta en avstøpning av verket vårt, er det viktig å perfeksjonere det mest mulig før vi lager avstøpningen, siden enhver "feil" vil overføres til avstøpningen, og være godt synlig på alle kopier vi seinere lager. Bedre å ta det nå enn på alle seinere kopier. Ytterkanten av broen (undersiden, oversiden og sidekantene) må være ganske jevne. Gummiformen vi skal lage må kunne trekkes av uten å ødelegge avstøpninger, og da må den ikke "gå under" noen av steinene. På bilde 6 har jeg brukt modellerkitt til å tette "huller" i bærebuen (ned mot papiret). Jeg har også fylt modellerkitt i litt for store sprekker, eller i skader i gips-støpet (slike er omtrent umulig å unngå) I det hele tatt gikk jeg kritisk over hele broen før jeg satte i gang med neste steg. Støping av gummiform Denne broen er stor -- mye større enn noe annet jeg har laget avstøpning av tidligere. Det skapte uventete utfordringer (?). Det er to grunnleggende forskjellige måter å lage en gummiform på, enten en tynn, fleksibel form av elastisk gummi (latex-gummi), eller en stivere form av samme type som tinnsoldater blir støpt i. Ulempen med den fleksible formen er at den vrir og vrenger seg, og siden en bro som dette må være helt formriktig (horisontal topp, jevn bue, rette vinkler i steinene) fant jeg at jeg måtte bruke den kompakte gummiformen. På bilde 7 har jeg bygd en ramme rundt broen, som gummimassen skal helles i. (Må selvsagt være helt tett, gummimassen har en fantastisk evne til å finne ethvert lite hull!). Selve gummimassen er en tokomponent sak, masse og herder. Fins i mange forskjellige merker, den jeg brukte står bakerst i bildet. Bilde 8 viser den ferdige formen. Stabiliteten på formen var som ønsket, men det viste seg at denne gummien er alt for svak og lite elastisk. Da jeg skilte formen fra gips-broen ble nemlig noe gummi liggende igjen i sprekkene mellom steinene -- gummien ble rett og slett revet i stykker. Å få med de tynne og dype sprekkene mellom steinene er helt vesentlig for at broen skal se realistisk ut, ellers blir det bare for tamt. Fra tidligere vet jeg at latex-gummi er både elastisk og sterk nok til å brukes selv i tynne sprekker, så jeg valgte å prøve en kombinasjon av to verdener -- latex-gummi nærmest gipsen, og form av typen på bilde 8 som en ytre ramme for å få med seg selve broformen nøyaktig. Støping av gummiform del 2 -- latex-form I bilde 9 er jeg i gang med å stryke latex-gummi på gips-broen. Første strøket skal være ganske tynt, og det er viktig å passe på at gummien kommer godt ned i alle hulrom og sprekker, og uten at det oppstår luftbobler. (Jeg pleier å veksle mellom å stryke utover og gå over med en tannpirker for å sprekke de boblene jeg ser.) Poenget med å la dette laget være tynt er nettopp at det ikke skal være plass til bobler inni massen. Seinere lag kan være tykkere, og strykes på når forrige lag er tørt. Antall lag avhenger av hvor mye formen er tenkt brukt, jo flere lag desto større slitestyrke. Jeg pleier å bruke 4-5 lag, og legger et lag gassbind mellom lag 3 og 4 for å øke styrken av formen. (?) Latex-gummi-formen er ferdig (bilde 10), men den skal ikke skilles fra broen helt ennå. For å spare gummi-masse brukte jeg den forrige (mislykte) som ramme. Neste skritt er å helle gummimasse oppå latex-formen, så vi får en ny stiv ramme som passer eksakt rundt latex- formen. Her er begge formene ferdig (bilde 11); den myke (gule) latexformen som skal gi steinstrukturen liv, og den stivere hvit-blå gummiformen som skal sørge for at selve bro- konstruksjonen får rett form. (?) 4. Støping av broen i gips. Før støping har jeg festet latex-gummi-formen til gummi-rammen med kartnåler, for at den ikke skal vri seg under støping. Siden de to formene passer perfekt sammen kan latex- gummien holdes på plass med nålene slik at den får riktig form (bilde 12) Vanlig gips er for grov for dette formålet, vi trenger høykvalitets gips som er finkornet og trenger inn i alle små detaljer i formen (jeg bruker såkalt kunstnergips). For å unngå luftbobler i gipsen stryker jeg formen med vått vann (vann med bittelitt Zalo) og tørker av med tørkepapir -- formen skal være fuktig, men ikke våt. Samme type problem her som ved støping av formen: En støp krevde omtrent en kg gips, og gipsen var begynt å størkne før jeg var ferdig å blande, så det var nødvendig å arbeide hurtig. Bilde 13 viser den ferdig gips-støpen, fjernet fra formen. Dette skal bli forsiden på broen. I motsetning til prototypen holder den seg sammen ved egen hjelp, men tåler ikke å falle i gulvet... To slike gips-støp blir forside og bakside på broen, og mellom de to bruker jeg en styropor-plate skåret til riktig form. 5. Maling. Første steg er en vask; til dette bruker jeg sterkt uttynnet Indian Ink. (1 del blekk til 20-40 deler vann). Før broen vaskes med det uttynnete blekket må den mettes med vann -- jeg sprøyter eller stryker på vann til gipsen ikke vil absorbere mer. (?) Deretter strykes den tynne svarte vasken utover hele gipsflaten, så alt blir dekket. Hensikten med denne første vasken er å få fylt alle fordypningene med mørk svart farge. Det ser veldig lite realistisk ut hvis hvit gips er synlig dypt inni sprekker på den ferdige broen, så det må vi unngå. Når vi har mettet gipsen med vann vil fargen vi stryker på først og fremst legge seg i fordypninger og sprekker, og lite blir liggende igjen på forhøyninger. Dette er akkurat det vi vil oppnå -- allerede dette første strøket gir steinen liv, i det alle de små variasjonene i strukturen blir forsterket av at "groper" blir svartere jo dypere de er. På bilde 14 den svarte vasken lagt på, og jeg er klar til neste steg i prosessen -- tørrbørsting, og har funnet frem fargene jeg bruker. Etter den første vasken har jeg bare brukt tørrbørsting (?). Hvor mange strøk varierer fra prosjekt til prosjekt, og bestemmes i grunnen av at jeg gir meg når jeg er fornøyd. Fem til sju strøk med tørrbørsting er vanlig. Fargene jeg bruker er acryl-farger på tube, hovedsaklig svart, hvitt, raw umber, burnt umber og raw sienna. En passende porsjon av hver farge legges ut på palettet, og så blander jeg litt, dypper litt her og litt der for å skape de ønskete nyansene. Det skal være variasjon over et tema -- jeg velger meg en hovedfarge (vanligvis noe grålig, evt. med litt brunt i) som brukes på det meste, og så blandes litt av andre farger inn for variasjon. Merk at skygge ikke er svart, og lys ikke hvitt. Skygge lages ved en ca. 10% mørkere nyanse av hovedfargen, og lys ved 10-20% lysere nyanse. På bilde 15 har jeg brukt hovedfarge pluss et par strøk med nyanser. Dette er situasjonen etter fjerde strøk, før jeg har lagt inn lys-effekter.

Bilde 1

Bilde 2

Bilde 3

Bilde 4

Bilde 5

Bilde 6

Bilde 7

Bilde 8

Bilde 9

Bilde10

Bilde11

Bilde12

Bilde13

Bilde14

Bilde15

Den ferdige bro-forsiden. Nå er den også tørrbørstet med en lys farge for å få frem den siste "finishen" med lys-refleksjon. (Dessverre kommer ikke dette så godt frem på bildet.) Generelt bør små modeller males noe lysere enn forbildet, rett og slett for å kompensere for dårlige lysforhold i de omgivelsene modellene vanligvis er utstilt i.