MJ-bygge: Messingvogn
Bygging av steinhvelvsbro
Bakgrunn: I NJK/Bergen ville vi ha en stor steinbro til fast-anlegget som er under bygging. Vi ønsket et mer realistisk
utseende enn det vi får fra plast-byggesett, så vi bestemte oss for at broen skulle lages i gips.
Ett alternativ er da å skjære ut steinmønster i gipsen. Jeg har sett mange vellykkete eksempler på dette, men jeg får
ikke til å få det realistisk nok. Det ble derfor bestemt å lage broen på forbilledlig måte, nemlig ved å mure den stein for
stein, der "steinene" er i gips. Dette vil også gi større variasjon i overflaten enn det en kan få til ved å risse i gips.
Byggeprosessen er vist under. (Småtips fås frem ved å klikke på (?))
Bilde 12
1. Forarbeide
Først ble formen på selve brobuen tegnet ut i riktig størrelse. Bærebuen er en parabel som ble
laget i regneark. Denne ble skrevet ut og forstørret i kopimaskin, slik at lengden på broen ble
ca. 55cm. Det ble også lagt inn horisontale støttelinjer for hjelp under "muringen" (bilde 1).
Deretter ble alle "steinene" skåret ut i gips. Jeg har en passendende gummiform til dette,
ganske flat med litt ruglete overflate, nok til å gi struktur i de endelige steinene, men ikke så
grovt at det blir urealistisk. Jeg laget "en del" avstøpninger i denne formen, 1/2 til 1 cm tykk.
En slik er vist nederst på bilde 1. Denne ble skåret i passende "steinblokker". Vårt forbilde
hadde steinblokker med lengde 1 - 1,5 m og høyde 0,3 - 1 m. I H0 laget jeg derfor blokker i
størrelser fra 3 x 10 mm opp til 10 x 17 mm.
På bilde 1 er et par rader saget av gipsblokken, mens mange ferdige "steinblokker" ligger i
bakgrunnen. (?)
2. “Muring” av broen
Brobuen
Første oppgave er å lage en realistisk bærebue. Denne “mures” stein for stein, med parabelen
(bilde 1) som mal, for å få riktig form. Det er helt umulig å få alle gips-steinene helt lik i
tykkelse. For å utjevne tykkelsesforskjeller la jeg et 2-3 mm tykt lag av vanlig
modelleringsleire som underlag. Derved ble det ikke så vanskelig å få toppen (dvs. forsiden
av broen) relativt jevn.
På bilde 2 er jeg godt i gang med å "mure" selve bærebuen. Denne ble laget med stående
stein, som er mest vanlig. For buen bør alle steinene være omlag like store. Ellers er det bare
å følge tegningen. Alle steinene ble limt fast i underlaget og nabosteinene med vanlig
hvitlim. (?)
På bilde 3 er hele bærebuen ferdig
Selve broen
På bilde 4 er venstre halvdel av broen ferdig "murt". Jeg brukte hjelpelinjene på tegningen til
å få steinradene horisontale, og varierte bevisst høyden på hver rad for å lage fasaden mer
interessant. På den annen side ser det kunstig ut hvis radene blir linjal-rette, så litt ujevnheter
både tåler og trenger vi. Steinene som slutter inn til bærebuen ble skåret til individuelt for å
passe.
Venstre kanten er bare skrådd utover på raus. Når broen skal plasseres på anlegget må denne
kanten tilpasses landskapet.
Bilde 5 viser prototypen ferdig -- i hvert fall tilsynelatende. Slik den står (ligger) tåler den
knapt å flyttes, og kan ikke brukes til noe som helst, bortsett fra som modell for en
avstøpning, som er det neste steget i prosessen.
3. Gummiform for avstøping.
Forarbeide
Siden vi skal ta en avstøpning av verket vårt, er det viktig å perfeksjonere det mest mulig før
vi lager avstøpningen, siden enhver "feil" vil overføres til avstøpningen, og være godt synlig
på alle kopier vi seinere lager. Bedre å ta det nå enn på alle seinere kopier.
Ytterkanten av broen (undersiden, oversiden og sidekantene) må være ganske jevne.
Gummiformen vi skal lage må kunne trekkes av uten å ødelegge avstøpninger, og da må den
ikke "gå under" noen av steinene.
På bilde 6 har jeg brukt modellerkitt til å tette "huller" i bærebuen (ned mot papiret). Jeg har
også fylt modellerkitt i litt for store sprekker, eller i skader i gips-støpet (slike er omtrent
umulig å unngå)
I det hele tatt gikk jeg kritisk over hele broen før jeg satte i gang med neste steg.
Støping av gummiform
Denne broen er stor -- mye større enn noe annet jeg har laget avstøpning av tidligere. Det
skapte uventete utfordringer (?). Det er to grunnleggende forskjellige måter å lage en
gummiform på, enten en tynn, fleksibel form av elastisk gummi (latex-gummi), eller en
stivere form av samme type som tinnsoldater blir støpt i. Ulempen med den fleksible formen
er at den vrir og vrenger seg, og siden en bro som dette må være helt formriktig (horisontal
topp, jevn bue, rette vinkler i steinene) fant jeg at jeg måtte bruke den kompakte
gummiformen.
På bilde 7 har jeg bygd en ramme rundt broen, som gummimassen skal helles i. (Må selvsagt
være helt tett, gummimassen har en fantastisk evne til å finne ethvert lite hull!). Selve
gummimassen er en tokomponent sak, masse og herder. Fins i mange forskjellige merker,
den jeg brukte står bakerst i bildet.
Bilde 8 viser den ferdige formen. Stabiliteten på formen var som ønsket, men det viste seg at
denne gummien er alt for svak og lite elastisk. Da jeg skilte formen fra gips-broen ble nemlig
noe gummi liggende igjen i sprekkene mellom steinene -- gummien ble rett og slett revet i
stykker. Å få med de tynne og dype sprekkene mellom steinene er helt vesentlig for at broen
skal se realistisk ut, ellers blir det bare for tamt.
Fra tidligere vet jeg at latex-gummi er både elastisk og sterk nok til å brukes selv i tynne
sprekker, så jeg valgte å prøve en kombinasjon av to verdener -- latex-gummi nærmest
gipsen, og form av typen på bilde 8 som en ytre ramme for å få med seg selve broformen
nøyaktig.
Støping av gummiform del 2 -- latex-form
I bilde 9 er jeg i gang med å stryke latex-gummi på gips-broen. Første strøket skal være
ganske tynt, og det er viktig å passe på at gummien kommer godt ned i alle hulrom og
sprekker, og uten at det oppstår luftbobler. (Jeg pleier å veksle mellom å stryke utover og gå
over med en tannpirker for å sprekke de boblene jeg ser.) Poenget med å la dette laget være
tynt er nettopp at det ikke skal være plass til bobler inni massen.
Seinere lag kan være tykkere, og strykes på når forrige lag er tørt. Antall lag avhenger av
hvor mye formen er tenkt brukt, jo flere lag desto større slitestyrke. Jeg pleier å bruke 4-5
lag, og legger et lag gassbind mellom lag 3 og 4 for å øke styrken av formen. (?)
Latex-gummi-formen er ferdig (bilde 10), men den skal ikke skilles fra broen helt ennå. For å
spare gummi-masse brukte jeg den forrige (mislykte) som ramme. Neste skritt er å helle
gummimasse oppå latex-formen, så vi får en ny stiv ramme som passer eksakt rundt latex-
formen.
Her er begge formene ferdig (bilde 11); den myke (gule) latexformen som skal gi
steinstrukturen liv, og den stivere hvit-blå gummiformen som skal sørge for at selve bro-
konstruksjonen får rett form. (?)
4. Støping av broen i gips.
Før støping har jeg festet latex-gummi-formen til gummi-rammen med kartnåler, for at den
ikke skal vri seg under støping. Siden de to formene passer perfekt sammen kan latex-
gummien holdes på plass med nålene slik at den får riktig form (bilde 12)
Vanlig gips er for grov for dette formålet, vi trenger høykvalitets gips som er finkornet og
trenger inn i alle små detaljer i formen (jeg bruker såkalt kunstnergips). For å unngå
luftbobler i gipsen stryker jeg formen med vått vann (vann med bittelitt Zalo) og tørker av
med tørkepapir -- formen skal være fuktig, men ikke våt.
Samme type problem her som ved støping av formen: En støp krevde omtrent en kg gips, og
gipsen var begynt å størkne før jeg var ferdig å blande, så det var nødvendig å arbeide hurtig.
Bilde 13 viser den ferdig gips-støpen, fjernet fra formen. Dette skal bli forsiden på broen. I
motsetning til prototypen holder den seg sammen ved egen hjelp, men tåler ikke å falle i
gulvet... To slike gips-støp blir forside og bakside på broen, og mellom de to bruker jeg en
styropor-plate skåret til riktig form.
5. Maling.
Første steg er en vask; til dette bruker jeg sterkt uttynnet Indian Ink. (1 del blekk til 20-40
deler vann). Før broen vaskes med det uttynnete blekket må den mettes med vann -- jeg
sprøyter eller stryker på vann til gipsen ikke vil absorbere mer. (?) Deretter strykes den tynne
svarte vasken utover hele gipsflaten, så alt blir dekket.
Hensikten med denne første vasken er å få fylt alle fordypningene med mørk svart farge. Det
ser veldig lite realistisk ut hvis hvit gips er synlig dypt inni sprekker på den ferdige broen, så
det må vi unngå.
Når vi har mettet gipsen med vann vil fargen vi stryker på først og fremst legge seg i
fordypninger og sprekker, og lite blir liggende igjen på forhøyninger. Dette er akkurat det vi
vil oppnå -- allerede dette første strøket gir steinen liv, i det alle de små variasjonene i
strukturen blir forsterket av at "groper" blir svartere jo dypere de er.
På bilde 14 den svarte vasken lagt på, og jeg er klar til neste steg i prosessen -- tørrbørsting,
og har funnet frem fargene jeg bruker.
Etter den første vasken har jeg bare brukt tørrbørsting (?). Hvor mange strøk varierer fra
prosjekt til prosjekt, og bestemmes i grunnen av at jeg gir meg når jeg er fornøyd. Fem til sju
strøk med tørrbørsting er vanlig.
Fargene jeg bruker er acryl-farger på tube, hovedsaklig svart, hvitt, raw umber, burnt umber
og raw sienna. En passende porsjon av hver farge legges ut på palettet, og så blander jeg litt,
dypper litt her og litt der for å skape de ønskete nyansene. Det skal være variasjon over et
tema -- jeg velger meg en hovedfarge (vanligvis noe grålig, evt. med litt brunt i) som brukes
på det meste, og så blandes litt av andre farger inn for variasjon.
Merk at skygge ikke er svart, og lys ikke hvitt. Skygge lages ved en ca. 10% mørkere nyanse
av hovedfargen, og lys ved 10-20% lysere nyanse.
På bilde 15 har jeg brukt hovedfarge pluss et par strøk med nyanser. Dette er situasjonen etter
fjerde strøk, før jeg har lagt inn lys-effekter.
Bilde 1
Bilde 2
Bilde 3
Bilde 4
Bilde 5
Bilde 6
Bilde 7
Bilde 8
Bilde 9
Bilde10
Bilde11
Bilde12
Bilde13
Bilde14
Bilde15
Den ferdige bro-forsiden. Nå er den også
tørrbørstet med en lys farge for å få frem den
siste "finishen" med lys-refleksjon. (Dessverre
kommer ikke dette så godt frem på bildet.)
Generelt bør små modeller males noe lysere enn
forbildet, rett og slett for å kompensere for
dårlige lysforhold i de omgivelsene modellene
vanligvis er utstilt i.
Tips:
Vi trenger flere hundre steiner. For å spare tid og
arbeid laget jeg først ca. 50 blokker, og laget så en
"mur" av disse. Fra denne ble det laget en
gummiform, og resten av blokkene ble støpt i
denne formen.
Hvor “jevn” skal overflaten være?
Hvis vi ser på en virkelig bro, og nedskalerer avstander mellom
steiner, og forskjeller i plassering av steinene, vil vi se at en H0-
mur blir omtrent helt jevn. Jeg laget noen murer som var
temmelig prototype i overflaten, men fant ut at disse så
"kjedelige" ut i H0. For å få en spennende overflate og struktur
er det rett og slett nødvendig å overdrive ujevnheter i muren en
del. Overflaten på denne broen ville ikke blitt akseptert av en
byggherre hvis oppskalert til 1:1, men det fungerer veldig bra
på modellen.
Spesielle utfordringer med store støpeformer:
Massen jeg brukte hadde en bearbeidingstid på 20 minutter
(etter at masse og herder er blandet). Normalt er dette rikelig
tid, men i dette tilfellet brukte jeg bortimot en liter masse, og
bare det å blande herder godt nok inn i massen for en så stor
blanding tok over 10 minutter. Derved var herdingen i full gang
før jeg var ferdig å helle. I helleprosessen er det svært så viktig
å unngå luftbobler, dette ble også vanskeligere når det begynte
å bli bråttom...
Penselen kan brukes til å stryke på gummi-masse flere ganger
hvis den lagres i vann i mellomtiden. Men den kan aldri mer
brukes til noe annet...
Merk:
Når prototypen tas ut av latex-formen er det omtrent umulig å
holde de individuelle steinene samlet, og hele greien faller fra
hverandre. Sørg derfor for at dette blir vellykket på første
forsøk, ellers er det bare å begynne helt på nytt...
Hensikten med å mette gipsen med vann er å få malingen til å
legge seg på utsiden. Gipsen er i seg selv veldig porøs, og hvis
vi stryker maling på tørr gips, vil malingen bli sugd opp av
gipsen, slik at vi ville fått en jevn grå flate, og ikke de
fargevariasjonene vi er ute etter.
Tørrbørsting består i å ta maling på penselen, og så tørke omtrent alt av igjen
med et tørkepapir -- det skal være så lite maling igjen at du ikke tror det er noe.
Så børstes overflaten med den nesten tørre penselen, slik at bare den ytterste del
av penselen tar nedi.
Hensikten er å sette av littegrann farge på alle deler som stikker opp av
overflaten. På samme viset som vasken skulle fylle alle groper med mørk farge
for å illudere skygge skal tørrbørstingen gi lysere farge til de fremstikkende
partiene, og på den måten etterligne reflektert lys. (I virkeligheten vil jo lys /
skygge være et resultat av omgivelsene, men siden lysforhold er forskjellige på
modellene våre, og detaljene ikke er store nok til å lage realistiske lys / skygge-
effekter, må vi male dette på for å skape den rette illusjonen.)