Geir og Øysteins natur & kartmysarlag
Klikk på bildene for full størrelse
Neste side -->
Tur 12: 17. april: Øvredal Kart: Øvredal, 1:7500 / 5m ekv.
En ny fantastisk fin vårdag for Kartmysarlaget (Vi har jamen vært heldige / dyktige i valg av turdager...). Samme utgangspunkt som turen i fjor, men andre siden av dalen. Våren er i ferd med å komme, forholdene var ypperlige og terrenget er jo så godt egnet til tur. Elsker det! Unødvendig å si -- nok en vellykket tur for laget.
<-- Forrige side
Etter jordene på skrå oppover villmarksli Det fremgikk av kartet at vi skulle krysse en del koter i starten. Og det stemmer. Tung begynnelse på turen. Men ovenfor stupene begynte det å flate ut -- lettere å gå og puste fritt. Belønningen! Oppe i myren, og da er det mest bortover og nedoverbakker igjen. Flott sted! Så flott at vi bestemte oss for at vi måtte feire at vi var oppe med en litt tidlig kaffipause Etter en terrengøkt kom vi inn på fin sti inn mot vendepunktet Bro for turfolk, elvekryssing for traktor Og en ny rast på benken nær bunn av Knutabrekka som vi husker godt fra i fjor.
Tur 13: 21. april: Strøno - Hjortåsen Kart: Strøno 1:10000 / 5m ekv.
Dette må ha vært den omtrent fineste dagen i år, og selvsagt da bakgrunn for en ytterst vellykket tur -- rett og slett helt fantastisk. Stiene på kartet var bare veiledende, men det viste seg at det gikk god sti helt opp til Hjortåsen om lag der vi hadde lagt ruten. “Tradisjonen tro” greide vi å rote oss bort et par ganger, men ikke så ille som forrige Strøno-tur...
Vi begynte med å ta feil sti alt fra start. Men kartet var litt misvisende -- den riktige stien tok av fra veien sør for bekken. Er dette en tidligere turgåer som også gikk seg vill? Etter å ha kommet oss tilbake på riktig sti var jordene her siste kontakt med sivilasjonen... Akk den leie bakken. Mange koter å krysse, men ifølge Geir var det tyngre i Øvredal. Så det gikk overraskende greit. Og på toppen av bakken nydelig sti innover "flatene" En liten pust i bakken etter at vi hadde oppdaget at vi nok en gang hadde dritte på draget. (Men vi tok oss heldigvis kjapt inn denne gangen) På vei opp mot dagens første mål. Tydeligvis usikker på nøyaktig hvor vi var, men stien skulle uansett rette veien. Men til slutt var det faktisk kneiken opp til toppen. Reineste Sherpa-arbeidet. Belønningen -- Hjortåsen -- flott utsikt alle veier fra toppen Benk, utsikt, sol og varme, kaffi. Kan det bli bedre? Her er vi kommet ned i bebyggelsen på østsiden. Fin utsikt, litt kjedelig veitraskestrekning Benken står omlag der stien inn til Husafjell tar av. Så resten av turen går i kjent terreng. Men denne gangen riktig vei...
Tur 14: 25. april: Raudvatn (Samnanger) Kart: Fitjavatn Vest (Scan) 1:10000 / 5m ekv.
Denne turen hadde vi hatt på programmet en stund, men vi ville ta den en dag med skikkelig bra vær. Og dette var en ny årets fineste dag, og absolutt en av kartmysarlagets fineste turer! Det var jevnt oppover hele veien, og kanskje litt i lengste laget. Men for en tur -- for et terreng, og for en utsikt. Så gangsperr og vondt i beina etterpå var verdt det...
Første del på bratt skogsveg -- utsikt til betydelig hogstområde Deretter en lang strekning på god skogsti i typisk Samnanger skogsterreng Vi liker godt å finne en benk for en rast -- spesielt med sånn utsikt som her, til bunnen av Samnangerfjorden og Tysse. Sånn ca i skoggrensen hadde fam Per Arne Aadland satt opp hytte, og han var der i dag, så vi stoppet for en prat. Vi nærmer oss de siste kneikene før vannet og kan nyte flott terreng og utsikt Litt mer voksne berg, og et sjeldent bilde av Øystein... Og der var vi (endelig) oppe -- 530 moh, og isen har ikke gått ennå Nytt utsiktbilde på vei ned igjen. Det var mye berg-i-dagen, svaberg Stien var ikke bare populær blant turgåere. Vi møtte flere lag med galne syklister som dro sykkelen opp til Raudvatn for en spenstig tur ned igjen
Tur 15: 5. mai: Kismul - Lyshornet Kart: Svartevatn 1:6000 / 5m ekv.
En skikkelig mimretur. Hvor vi gikk var det minner -- fra o-løp, eller trening, eller løypelegging og synfaring; eller bare fra tidligere turer. Ny dag med flott vårvær, og skogen var tørr og god å gå i. Denne gangen var vi også mer i realt terreng, i det avslutningen var kartlesing i “ukjent” lende -- nett som i et o-løp. Dette er jo et yndlingsterreng, og turen ble en ny suksess for laget.
Perkerte på vannverket / skytebanen på Kismul. Mye nytt her siden våre aktive dager Etter en lang bakke som vi tok pent og rolig kom vi opp til småvannene som er et favorittområde for Øystein. Grensesteinen har stått her så lenge vi kan huske Et av de andre tjernene i samme område I de siste kneikene før Lyshornet. Utsikt mot Hauglandsdalen, Kalandsvannet, og tjørna vi var ved litt tidligere Klart det ble rast på toppen. Der var litt andre folk der oppe samtidig Tilbaketuren gikk selvsagt over Vesle Lyshornet. Her er det utrolig fin sti og fint terreng. Til og med en ny og ukjent sti ned mot Bahus Ny rast etter at vi hadde forlatt siste stien. Vi nyter stedet og dagen. Eksempel på hva vi hadde å stri med på siste del av turen. Ikkeno sti eller merket løype her -- og vi nøt det i fulle drag.
Tur 16: 12. mai: Toftøy (Øygarden) Kart: Toftøy - Anekletten 1:7500 / 5m ekv.
En litt merkelig tur - og veldig annerledes enn planlagt. En ting var været -- 3 grader og snøbyger er sjelden kost 12. mai... For å slippe å starte turen med en kilometer asfalttraving skulle vi ta en alternativ rute gjennom terreng; som vi trodde var åpent og fint å gå i. Men det var et skikkelig grapsaterreng -- tuemyrer, brake og tett skog -- og vi strevde of vi falt. Så etter en stund bestemte vi oss for å ta korteste vei tilbake. Det ble en av kartmysarlagets kortere turer, men likevel absolutt en av de tyngste.
Sti fra P-plassen gikk rett opp til noe som ser ut som et speider-område I området var natursti med poster, og snart fant vi en kanoplass Her hadde kartet en sti -- men det var rein og skjær bløff. Blautmyr! (Stien fjernet fra oppdatert kart...) Bakse terreng -- og som synes: snøbyger Dalen ned mot Orrdalsvatnet. Der var det også sti på kartet, men i praksis strevsomt fremkommelig. Etter en sjefsavgjørelse om at nok var nok (strev...) tok vi heller en oppmuntrende kaffipause Solen skinte opp over Orrdalsvatnet. Vi hadde det fint tross strevet! Anekletten -- det opprinnelige målet for turen. Det viste seg jo at hovedstien opp der var svært så god, så vi skulle nok tatt den med en gang. Langs veien fra Toftøy sentrum tilbake til bilen. Mer snøbyger... Alt i alt nok en flott tur, vi lar ikke litt motgang ødelegge for det!
Tur 17: 19. mai: Liafjellet Kart: Liafjellet (nytegn) 1:7500 / 5m ekv.
Liafjellet har vi begge løpt o-løp på mange ganger, men sjelden / aldri gått tur. Det er krevende o-teknisk, men stort sett god fremkommelighet, så det egnet seg ypperlig til turbruk. (Ikke uten grunn et populært utfartssted). Været viste seg også fra sin aller beste side. Turen ble en kombinasjon av stier og finne vei i ukjent terreng ved kartet -- akkurat slik kartmysarlaget skal operere! Nok en 100% vellykket tur.
Vi har forlatt veien og krysser de øverste jordene i Mobergslien Bjørnafjorden fra toppen av Mobergslien -- ikke det verste stedet å bo! Over jordene -- starten på stien mot Storevarden Storevarden -- dagens mål for halve Os i skolepliktig alder viste det seg. Vi gikk litt forbi varden og fant en idyllisk plass for kaffipause Utsikt rett sørover fra der vi vendte nordøstover. Akkurat slik var det jeg husket Liafjellet. Geir ville gjennom her med vannene, for der var så fint å gå. Det vestligste av de tre tjønna. Her omtrent var start og fire valgfrie poster på tomilen 1972. Omtrent alle løyper vi har løpt i dette terrenget har gått forbi ca her. Nok et eksempel på fri orientering i vill natur. Heldigvis er det god fremkommelighet for det meste. Og orienteringen gikk greit denne gangen... På myren ved løypens laveste punkt (i terreng). Her satt vi og filosoferte over hvor fantastisk fint vi hadde det... Ny velfortjent (?) kaffipause ved tjernet etter å ha forsert dagens siste tøffe bakke. Et flott sted å sette opp en benk! Utsikt over Os / Bjørnefjorden fra ca østligste punkt i løypen Og selvsagt måtte benken prøvesittes. Tilbake på toppen av Mobergslien. Til venstre jordet der vi hadde start / veksling i KM stafett 1973. Ø la løyper, G var med på vinnerlaget ... Og nå er det blitt tradisjon å avslutte finværsturer i Os med softis på kaien i Osøyro
Tur 18: 2. juni: Liatårnet Kart: Liatårnet 1:7500 / 5m ekv.
Turen opp til Liatårnet fra vestsiden er kalt Sotras Stoltzekleiven -- og det med god grunn! Det er ikke langt fra veien i luftlinje, men stedvis gruelig bratt. Så det ble en tøff og fin tur, på årets første virkelige sommerdag, med rundt 25 grader. Ned igjen skulle vi følge en sti som var på kartet, men ikke i terrenget -- så det ble ganske krevende. Turen var tung og ga mestringsfølelse, og nok en suksess.
På veien fra P-plassen til Fjell Festning. Dagens mål i bakgrunnen. Starten på stien, rett etter vi forlot veien. Ganske rett opp Første brattbakke bak oss; i myren med Litlatårnet Dagens første kaffipause, etter en god klatreøkt. Vi nærmer oss toppen Vi valgte å gå en runde sørover. Hovedstien kan skimtes rett opp og er ganske så bratt Nær toppen av siste bratte stigningen Kan det være en entling? Da blir Treskjegg glad... Utsikt tilbake der vi kom fra. Bl.a. veien vi gikk på i starten Toppen av Liatårnet! Vi greide det! Etter en god pause på toppen er vi klar til nedturen. Utsikt nordover med de to tårnene på Pyttane. "Hjemover" -- Bjorøy og Flesland med Fana i bakgrunnen På vei ned til Tårnavatnet Her skulle det gått en sti. Men bare rufsete og bratt dal foran oss. Tilbake opp igjen var ikke aktuelt! Og her har vi kommet oss velberget ned (bortsett fra noen flått-bitt...). Det ser mye greiere ut på bildet enn i virkeligheten!