Geir og Øysteins natur & kartmysarlag
Klikk på bildene for full størrelse
Strøno har vi løpt mange løp på (for lenge siden...), men har aldri vært på tur der (i hvert fall ikke
Øystein). Husefjell var en passende utfordring for Kartmysarlaget (125 m høyt), og basert på
kjentmann Espens råd la Geir opp en grei rute. Litt grått vær, men stort sett opphold. Terrenget var
flott å gå tur i, og på tross av en slitsom bom / omvei på tilbaketuren var dette nok en topptur.
Kartmysarlaget slår til med nye utfordringer. Etter forslag fra Geir la vi ut på en tur i mørke med
hodelykt. I tidligere tider var vi jo ivrige natt-o-løpere, så dette var ikke helt ukjent, men for
sikkerhets skyld planla vi en relativt trygg rute med lett orientering. Det viste seg likevel at stykket
i terreng var utfordrende nok, både mht orientering og fremkommelighet ned brattbakken.
Men vi fikk vist at kartmysarlaget finner frem i ulendt terreng -- også om natten!
Det var ikke lett å ta bilder i mørket, men disse forsøkene
viser i hvert fall litt av stemningen
Dette er et flott terreng, som vi begge har mange erfaringer fra i o-løypen -- både konkurranse og
trening. Vi har også begge hatt store bomturer her -- diffust og vanskelig område... På den annen
side har vi i svært liten grad (om noen) gått tur i dette terrenget -- noe det klart egner seg svært så
godt til. Mange nye veier letter tilgjengelighet, men vi som elsker terrenget syns vel at de har
ødelagt mer enn de har gagnet. Vi brukte det gamle kartet med grovinntegning av veiene. Kanskje
ikke verdens lureste valg... Men alt i alt, nok en flott tur for kartmysarlaget!
Denne turen foreslo Geir tidlig, og andre halvpart av kartmysarlaget tente umiddelbart på ideen.
Det er en tur Geir har hatt på ønskelisten i lang tid, og den ble så fantastisk som vi kunne håpet.
I prinsippet strålende sol, men i vestvendt li i slutten av november ser vi ikke mye til den solen.
Men det var rett og slett utrolig at det kan være så flott turvær (og forhold) i slutten av november.
Vi hadde en grovplan, men visste ikke nøyaktig hvor og om det gikk sti, så veivalget ble til mens vi
gikk. Vi fant forøvrig god sti praktisk talt hele veien. Turen var litt tyngre enn ventet -- kan ikke
skjønne at den ikke var lengre enn de fem km den faktisk var. Men likevel -- nok en fantastisk tur.
Etter noen travle uker med juleforberedelser (inkl et svært vellykket kartmysarlag-julebord) var vi
begge sugne på en tur i romjulen, og valgte oss det som var meldt som siste fine dagen på en stund.
Dette var en veldig annerledes tur -- stort sett i terreng, men med bebyggelse rundt oss omtrent
hele turen. Men ikke noe mindre vellykket enn alle de andre turene av den grunn -- faktisk var det
en tur som passet perfekt for tid og form. Rimelig bra vær, og temperatur rundt null -- herlig avslutning
på kartmysarlag-året!