Geir og Øysteins natur & kartmysarlag
Klikk på bildene for full størrelse
Tur 41: 19. okt: Siljustøl
Kart: MapAnt, 1:4000 / 5m ekv.
En ny tur i nærområdet. Siljustøl-terrenget har vi ikke brukt før, så det var på høy tid at vi fikk oss en tur her.
Det er et ganske lite område, men veldig fint turterreng med massevis av gode stier / skogsveier som har blitt
opparbeidet de siste årene. Vi holdt oss på disse veiene, og da ble det en svært så lettgått tur. Ikke så langt
denne gangen, men en nydelig tur i nydelig oktobervær.
Tur 42: 24. okt: Hattvik NV
Kart: HattvikNV, 1:7400 / 5m ekv.
Dette er nok den mest krevende turen vi har hatt i kartmysarlaget. Traseen bortover den bratte lien var av typen “Det som ikke
tar livet av oss gjør oss sterkere...” Det var balansering på bratte og smale steder, der balanse-evnen virkelig ble satt på
prøve for oss som sliter med akkurat det i utgangspunktet. Og Geir har i tillegg utfordringen med en viss grad av høydeskrekk.
Men tilfredsstillelsen over å klare å gjennomføre dette var stor! Så etterpå var vi enig i at dette var faktisk en skikkelig gøy tur!
Været var sånn passelig -- litt duskregn, men stort sett opphold.
Geir var løypelegger for Os sitt klubbmesterskap 29. oktober. Det ble organisert som en poengorientering der man
skulle ta så mange poster som mulig på 25 minutter. Været var flott og arrangementet ble en stor suksess. I dag var
det på sin plass å hente inn igjen postene, og det var jo en passende tur for kartmysarlaget. Vi fikk ikke med oss alle,
men de fleste / de som lå lengst vekk. Vått i terrenget og litt småregn, men veldig trivelig å få en tur som
gikk litt mer i terreng (utenom stier) enn vi pleier å ha. Flott og vellykket tur! (ingen bilder).
I dag tok vi inn resten av postene fra klubbmesterskapet. Vi hadde gjort det grøvste på forrige økt, så det var en
ganske grei og kort tur før alle postene var tatt inn. Fortsatt vått i terrenget, men oppholdsvær under turen, så det
ble en lett og fin tur. (ingen bilder).
Tur 45: 4. nov: Drange
Kart: Drange, 1:12000 / 5m ekv.
Merkelig nok har vi aldri vært på tur på Drange før. Os OK har laget et fint kart over området, så alt lå til rette for en fin tur.
Dette var typisk Bergenshalvøy, med gode stier i et ellers vilt og vakkert terreng. Været i dag var sipregn, så denne gangen
ble det tre V-er: Vilt, vakkert og vått. Men det lar vi ikke trekke ned den gode turfølelsen i kartmysarlaget -- dette var virkelig
et fint terreng å gå tur i, og upåvirket av været nøt vi virkelig runden. Egentlig rart at dette ikke har blitt mere brukt...
Tur 46: 7. nov: Kokstad
Kart: Kokstad, 1:5000 / 5m ekv.
Vi skulle ha en lett og grei tur i Kokstad-terrenget. Men dette er jo et område der vi begge har rotet ganske kraftig i vår
konkurranseperiode. Og det gjorde vi så absolutt i dag og, så det endte opp som en ganske lang og dels slitsom tur...
Ruten vi gikk er ikke slik som vi hadde planlagt -- runden rundt der vi hadde matpause endte opp med en GPS-sjekk på
telefonen, og så kjente vi oss igjen som her hadde vi vært før... Litt mer usikkerhet før vi til slutt kom tilbake der vi skulle.
Det er jo herlig turterreng, så vi koste oss. Oppholdsvær så lenge turen varte, men det var skikkelig vått i terrenget.
Tur 47: 13. nov: Øvredal
Kart: Øvredal, 1:6000 / 5m ekv.
Denne turen er omtrent identisk med tur 12 i 2019, men motsatt vei. Det var sein høst i skogen, naturen var blitt gul, og til
tross for sol og klarvær var det ganske så vått, i det det ikke blir varmt nok til å tine skikkelig sånn som det er nå. Men det
er likevel flott turvær, og dette ble bare enda en tur på listen av kjempefine turer -- jamen er vi heldige som får anledning til
så mye flotte opplevelser! Siste brattbakken ned var kanskje litt i tøffeste laget, men det gikk jo bra, som det helst gjør...
Praktisk talt samme tur som tur 11 / 2019. Men det var en tur som godt tåler å bli gått om igjen. Denne gangen var det
seinhøstes, gul skog og vått i terrenget, men fint høstvær, så det var (nok en gang) en deilig tur. Det var jo en relativt
kort, og etter sigende lettgått tur, men den runden langsmed Hetlestraumen var realt terreng og utfordrende nok. Så
det ble en tur som var verdt å skrive hjem om tross alt. Men det er jo det som gjelder for kartmysarlaget -- er det ikke?
