Geir og Øysteins natur & kartmysarlag
Klikk på bildene for full størrelse
Vi satser fortsatt på ikke så altfor lange eller tunge turer, så Brandsneset var et fint valg -- at vi har
vært der noen ganger gjør ingenting. Praktiske hensyn (noe med en skadet hund...) gjorde at det ble
ettermiddagstur, noe som på denne tiden av året gjerne betyr skumring / mørke. Vi tok det som en
grei utfordring og hadde med lykt. Og akkurat det satt en ekstra spiss på turen -- etterhvert senket
mørket seg rundt oss, vi fant frem hodelykter og fikk en kjempefin tur og opplevelse. Flere sånne!
En lørdag formiddag med godvær og høstfarger midt i en regnværsperiode. Kjent og kjært terreng,
men mesteparten av runden gikk i ukjent lende. Selv om solen skinte er det høst, og terrenget var
ganske vått og tungt. Dette området blir vi aldri lei av -- det må være noe av det fineste turterrenget
Bergenshalvøyen har å by på! Ikke så lang tur, men fantastisk fin!
En annerledes kartmysarlagtur -- lite terreng, men en fin ettermiddagstur med utgangspunkt broen
over Oselven i Osøyri sentrum. Selvsagt kjente stier for Geir, men helt nytt for Øystein. Flott høstvær,
og vi kom greit rundt før høstmørket senket seg, så det ble ikke bruk for lykt denne gangen. Nok en
fin tur!
Etter at Øystein har vært forkjølt et par uker var lysten på tur stor, men forkjølelsen henger fortsatt i,
så det passet med en kort og kortreist tur. Retur til Røttingen var helt perfekt, passe langt, passe vær,
og Røttingen-skogen er fantastisk fin å gå tur i -- ikke et sted vi blir lei om vi bruker om igjen.
En real villmarkstur! Etter flere korte og lette turer var vi klar for en større utfordring, og begge tenkte på Havet,
der vi har gode minner fra, men ikke har vært på lenge. Ruten er del av en av Øysteins fordums favoritt-treningsrunder
og sånn sett velkjent. Kartet var i praksis NM-kartet, og holdt fortsatt overraskende god kvalitet (noe nytt lagt inn.)
Det er egentlig merkelig at kartmysarlaget ikke har vært på tur her før -- fint turterreng, og antakelig det mest brukte
området for trening og løp i vår begges o-løper-tid. Etter diverse “urbanisering” (skogsveier, boss og steinfyllinger,
anleggsområder,...) er kvaliteten som o-terreng kraftig redusert. Men vi fant en god trasé, mest på stier, og fikk oss
enda en fantastisk fin tur. Virker som tidlig høst, men vi er midt i desember...
En fin tur i nærområdet på en regnværs-førjuls-søndag. Vi har hatt noen turer i Prestegardskogen før,
men likevel klarte Geir å lage en trasé der mesteparten var nytt (for Øystein, Geir er jo lommekjent her).
Og været brydde vi oss lite om, det ble nok en vellykket og fin tur.
Samme tur som i romjulen i fjor, bare litt lengre. Vi la på en runde over Skarpåsen --
realt vestlandsterreng med lite / ingen stier, bløtt og brake. M.a.o. en smule tungt.
Men likevel fint. To ganger romjulstur betyr tradisjon.
Flott avslutning på et flott Kartmysarlag-år!