Modelljernbane -- Foto-galleri

Klikk på bildene for å se i full størrelse

Skjematisk sporplan for MJKB. Modellen er på to plan, med konstant stigning på ca 2% fra Kronstad til Heldalstunnelene. På Kronstad er bare noe av forbildet modellert, Minde st. er (blir) komprimert med korrekt stasjonsbygning. Andre steder som er forsøkt nøyaktig modellert: Omgivelsene rundt Olderhaug hp., Nesttun st., Heldalstunnellene og strekningen langs Grimevatnet. Nesttunelven og steinhvelvsbroen: Broen ble bygd i forbindelse med omlegging til normalspor i 1904, og står fremdeles, om enn inneklemt i det nye veisystemet. Broen bak, over Nesttunveien, ble fjernet i 1980 grunnet en høy last som ikke kom under. Broene kom rett etter stasjonen for tog på vei østover, og strekningen hadde en kombinasjon av minste kurveradius og største stigning som forekommer på Vossebanen. Gjengen under broen var stamgjester -- området var i mange år fast møtested for Nesttuns løse fugler. Til høyre gangtunnelen opp til plattformen. Denne snarveien var mye brukt i tidligere tider, men måtte stenges i forbindelse med en omlegging av Nesttunveien. Lokomotivet er type 18c nr 213. Modifisert messingbyggesett fra Steinar Jeppestøl / Steinar Snøtun. Godsvognene er alle messingbyggesett, mest fra Scandinavian Miniatures. Stasjonsbygningen fra syd. Den er tegnet av Paul Armin Due, og var ferdig i 1904. Til venstre ses enden av 750mm-sporet for Nesttun- Os-banen.I spor 1 står en motorvogn av type Cmo1 (populært kalt ”Strykejernet” grunnet den karakterisktiske formen). som gikk mest mellom Garnes og Nesttun fram til 1932. Modellen er basert på et byggesett fra Panier, men praktisk talt scratchbygd. Samme motiv fra en annen vinkel. Stasjonsbygningen er basert på vegger fra Evergreen (plast) og messing-etsete dører og vinduer. Detaljene er bygd opp av tynne plastlister (0,25mm), noe som er like plirete som det høres ut. Yrende liv på stasjonen før avgang lokaltog. Utbygget på nordsiden var opprinnelig venterom for kvinner. Seinere har det til forskjellige tider vært brukt som godsrom og toaletter, og fasaden har endret utseende flere ganger På det meste gikk det 38 tog daglig mellom Nesttun og Bergen, og stasjonen var da landets travleste målt i antall avganger. Bildet viser det mest brukte lokaltoget: Teak personvogner med midtinngang, trukket av lok type 32. Vognene er modifiserte Roco-vogner, mens loket er fra NMJ. Godshuset, lengst til venstre på bildet står fortsatt der, om enn noe forfalt. Ved siden av dette, priveten (toalettbygning) som forsvant en gang på 50-tallet. Broen for Stasjonsvegen ble bygd (ombygd) i forbindelse med arbeidene i 1904. Den ble revet i 2004, og rakk slik å bli ganske nøyaktig 100 år. Til høyre var det den gang melkerampe, i dag står det et lagerskur der. Bygningene er bygd i plast etter originaltegninger / fotografier. Godstog med nr. 213 foran melkerampen. Alle murene er bygd stein for stein i gips, så forbildetro som mulig. “Nettelandhuset" sett fra nord. Huset står fortsatt på Nesttun. Bygd i plast og etset messing etter nyere oppmåling og fotografier fra 1920-tallet, da Fana Sparebank hadde sitt kontor i bygningen. "Nettelandhuset" sett fra syd. Huset stod opprinnelig i Bergen, men ble flyttet til Nesttun på slutten av 1800-tallet, der det står fortsatt. I 1912 startet enken Kristine Netteland manufaktur & kortevareforretning i huset, en bedrift som må karakteriseres som en institusjon på Nesttun. På det meste bodde det 70 personer i huset. Sesamtoget har nok aldri vært på Nesttun, men "måtte" bare lages. Mønster eksakt gjengitt slik det var da jeg fotograferte forbildet på Lillehammer. Loket er El10 messingbyggesett fra Perl. Maskering og maling tok ca. 2 mnd (!). Muren og tunnelen under er forbilledlig bygd ved å mure opp "steiner" laget i gips, med mål/form som forbildet. Nesttunbroen og Nesttunelven med dammen ("stemmen") i bakgrunnen. Hele dette området ble omlagt ("ødelagt") da det nye veisystemet på Nesttun kom like etter tusenårsskiftet. Nesttunbroen revidert. Den opprinnelige modellen var en plast-bro fra Vollmer som “passet godt” som Nesttunbro. Etter hvert som anlegget skred fram og alt ble bygd fra scratch etter forbilde vokste misnøyen med broen. Etter å ha laget modeller av steinhvelvs- bruer til klubbanlegget fant jeg ut at klart jeg måtte ha en skikkelig forbildetro bro over Nesttunelven. Derved ble denne bygd etter stein-for-stein-prinsippet (se Steinhvelvsbru). Sluttresultatet er jeg adskillig mer fornøyd med enn modellen den erstatter. Lok type 18 er en traust sliter på Vossebanen, og går jo også som veterantog på GVB. Steinar Snøtun laget et messingbyggesett av type 18, som noen av oss her vestpå bidro til i form av fotografier, lokalkunnskap og prøvebygging. Lok nr 213 (og søsteren 214) trafikkerte Vossebanen og skilte seg fra de øvrige type 18, og derved et ønskeopbjekt for bygging. Heldigvis var dette en favoritt også for Steinar Jeppestøl, som laget denne spesialvarianten. Her fotografert på Nesttun (før kjelen ble lakkert). Et annet bilde av nr 213, her langs Grimevatnet. Totalt bygde jeg tre eksemplarer av type 18, 213 som vist her, 255 i driftsutgave fra ca 1955, og 255 som veteranlok på Gamle Vossebanen (for NJKs klubbanlegg) I tillegg anskaffet jeg NMJs modell av 284 i utførelse som på 20-tallet, som også var en flott modell. Lokomotiv type 31b nr. 402. Type 31 var Bergensbane-loket fremfor noen. Modellen er fra Brimalm, bygd om og lakkert i 1920-talls- utseende. Gullspikerseremonien. Siste skinne ble lagt mellom Heldalstunnelene og Bratland-tunnelen, og begivenheten måtte selvsagt behørig feires og dokumenteres. Den vakre muren ved Olderhaug holdeplass (mellom Hop og Fjøsanger) måtte selvsagt modelleres. Søylene er støpt i gips, og bærer forbildetro hele muren, som er bygd stein for stein etter fotografi. Lokomotivet er av type 24b -- modellen er fra Brimalm, ombygd og lakkert i 1920-talls utføring. Olderhaug holdeplass (egentlig skal den være nærmere Fjøsanger, på andre siden av sporet...) Det smalsporete lokomotivet “Os” fra Nesttun-Os-banen (NOB) er det eneste damplokomotivet jeg har bygd helt fra scratch. D.v.s. ikke helt, for understellet er tatt fra et tysk lok i N-skala (ellers hadde det nok ikke gått...) Byggedelene er tegnet og etset, og dom, pipe, ... er mitt første forsøk på metall-dreiebenk -- var skikkelig skremt av tanken på å forsøke, men det gikk jo rimelig bra. NOB-tog i smalsporet på Nesttun, klar til avgang mot Os Omlasting av gods fra NOB (smalspor, 750 mm) til NSB normalspor. NOB-lok og vogner er virkelig små! Utsnitt av linjen langs Midttun - Heldal med Midttunelven. Jeg så for meg en laaang strekning der togene skulle gli majestetisk langs slake kurver ved siden av elven oppover Heldalen. Men plassen på hobbyrommet var nok atskillig mindre enn i fantasien -- det viste seg at et kort lite blandet tog som på bilde var omtrent like langt som hele Heldal-strekningen -- litt nedtur... (Loket er nr 284 fra NMJ) Også fra Midttun-strekningen. Vi ser den gamle steinbroen over Midttun-elven; en del av den gamle postveien, og har ligget der siden 1700-tallet.