MJ-bygge: Messingvogn
Bygging av varme-kjølevogn (litra Hv1 type 1) i messing
Denne vognen er bygd av et messing-byggesett levert av Steinar Snøtun
Beskrivelsen er for akkurat denne vognen, men de aller fleste messingbyggesett vil inneholde de
fleste av byggetrinnene, så slik sett er det også en bruksanvisning for messingbygge generelt.
(Norske godsvogner er ganske så likt oppbygd.)
I teksten vil det også være en del generelle byggetips (ikke spesifikt denne vognen), som kan
åpnes ved å klikke på (?)-symbolet.
1. Verktøy og utstyr
I forgrunnen ligger selve messingplaten som skal bli til en vogn, på en porøs ildfast plate som gjør at
byggedeler kan holdes fast med nåler mens jeg lodder. -- ikke nødvendig, men en god hjelp i de
situasjonene jeg skulle hatt tre hender.
Til lodding bør brukes en loddebolt med stor kapasitet, f.eks. 80W. Det beste er selvsagt en
loddestasjon med innstillbar temperatur, som den hvite i midten bak, men det går bra med en vanlig
loddebolt også.
Bakerst til høyre står en motstands-loddestasjon med justerbar temperatur. Dette er en luksus jeg har
unnet meg, for mange vanskelige loddinger blir mye lettere med en slik stasjon (se seinere). Men
dette utstyret er så definitivt ikke nødvendig for å sette et byggesett pent sammen.
Tenger til klipping, knekking og holding er nødvendig, og en skarp kniv til å få løs byggedeler fra
platen. Videre ser vi små skrujern (som ikke brukes til å skru...), en pinvise borholder, bor i tykkelse
0,3 - 1 mm., en panavise skrutvinge, stållinjaler og et skyvelær.
Til lodding trenger vi loddetinn og loddefett eller loddevæske.
Filer av ulike størrelser er svært så viktig, disse var ikke til stede da bildet ble tatt.
Forarbeide (?)
La delene sitte i platen helt til de skal brukes. Når de skal fjernes, bruk en skarp kniv til å skjære over
feste-tappene. Skjær langt fra delen, så den ikke deformeres. Bruk så fine nålefiler til å fjerne rester av
festeanordninger og andre urenheter fra delene. Små deler må holdes med tang, og slik at de ikke
deformeres av denne filingen.
2. Langbjelker -- knekking av deler
I et messingbyggesett er det alltid mange deler som må knekkes opp (?)
I bilde 2 er jeg i ferd med å knekke opp langbjelkene, som ligger langs og under vognkassen (se bilde
3 og 4). Deler som ikke er alt for store er lettest å knekke i en skrutvinge. Jeg bruker en panavise med
nylonkjeft. En vanlig skrutvinge kan brukes, men hvis det er gripemønster i kjeften må messingdelen
beskyttes av stållinjaler som på bildet. Spenn fast delen med knekken såvidt synlig på oppsiden av
linjalen og bruk f.eks. en trekloss til å knekke med. Knekken skal være 90 grader og uten skeivheter.
Sjekk med vinkelhake. En ferdig knekket langbjelke foran.
En av de store fordelene med nyere byggesett er at det vanligvis er lagt inn anordninger for å sikre at
tilpasning blir helt korrekt. Langbjelkene vi nettopp knekket til har tapper som skal inn i spalter i
rammen. Tungene vris slik at langbjelken låses i rett posisjon. Sørg for at bjelken står 90 grader på
understellet.
På bilde3 er langbjelkene på plass, og tappene vridd i låsestilling
3. Akselgafler og bremser
I bilde 4 ser vi langbjelkene fra undersiden, og alle delene til bremsene er lagt klar. Den ene
akselgaffelen ligger klar til knekking nederst til høyre, mens den andre er knekket og festet i rammen
med vritappene. Vi ser at også selve bremsene har vritapper. Festene for bremsebommen skal legges
dobbelt og låses på samme måte med vritapper.
Bremseskoene ligger løst helt ytterst. Disse skal loddes fast til bremsen seinere, der vi ser den passer.
I bilde 5 har alle delene fra forrige bilde blitt satt på plass og festet med vritappene.
Bilde 6 viser understellet sett ovenfra på dette stadiet. Merk at ennå har ingenting blitt loddet!
Lodding (?)
I bilde 7 har jeg funnet frem loddebolten, og begynner med å lodde fast alle vritappene. Etter at alle
tappene har blitt loddet på dette viset lodder jeg også alle delene fast fra undersiden, dels for å øke
styrken, dels for å gi vognen større stabilitet. (Se f.eks. loddetinnet langs langbjelken på bilde 8.)
Mellom festene for bremsebommen settes inn en 0,8 mm tykk messingstang. Når denne er loddet på
plass vil den hjelpe til å holde bremsesystemet stabilt og i riktig posisjon (bilde 8)
Hullene bak bremseskoene bores opp til 0,5 mm. (?)
Tverrstengene mellom bremsene lages av 0,5 mm messingtråd, og festes på samme måten.
Selve bremsedelene er tynne og kan lett gå i stykker hvis en er uvøren. Når bremsene er kommet på
plass (sjekk at alt er i vinkel) kan det derfor være en fordel å lage en loddeforsterking i overgangen
mellom bremsedel og understell, for å stive av hele konstruksjonen. Messingtråden må ikke klippes
av helt ennå.
I bilde 9 ser vi tverrtråden på bremsen, og jeg er i ferd med å lodde fast en av de små bremseskoene.
Som vi ser på bildet har jeg da gått over til å bruke motstandsloddebolten (?). Stangen mellom
bremsene er allerede loddet på plass, og i bremseskoen er det et hull som passer. Når bremseskoen er
trædd innpå stangen har den i hvert fall ett fastpunkt, og det er lettere å holde den på plass under
loddingen. Siden denne delen er så liten er det viktig å bruke svært så lite loddetinn, da søl kan skjule
detaljer i delen. (?)
Når alle understell-delene er på plass kan vritappene klippes av og files jevnt med oversiden av
understellet (bilde 10).
På dette stadiet bør (må) vi sjekke at alt er beint. Jeg har satt på hjul for anledningen, og satt vognen
på en glassplate.
Hvis ikke alle fire hjulene står i plan på platen, må det fikses nå.
Små korreksjoner kan vanligvis gjøres ved å vri hele understellet litt, men hvis så galt skulle være at
det er skikkelig skeivt kan det være nødvendig å gjøre noen loddinger om igjen.
(Dette har jeg aldri opplevd med moderne byggesett.)
Når først hjulene er satt på, benytter jeg anledningen til å justere bremsene slik at de så vidt går klar
av hjulene (bilde 11). Det må være klaring når hjulene står i ytterstilling for å unngå risiko for
kortslutning under kjøring.
Siste jobb med understellet i denne omgang er å lodde på konsoller -- støttestag mellom understell og
ramme (bilde 12). Disse skal knekkes dobbelt og loddes
fast i slisser i langbjelken og vognkasse-bunnen. Nederst
til høyre et par deler rett fra etse-arket. Til venstre for
disse to som er knekket dobbelt. Fremme til høyre på
understellet er to konsoller loddet på, og lengre til venstre
ser vi slissene klar til å motta flere konsoller.
4. Vognkassen
Bilde 13: Vognkassen rett fra messingplaten.
Nederst til høyre ser vi utetsing for en dør, i bakkant for denne to spalter der det skal inn dør-hengsler.
Å lodde på hengsler individuelt kan være ganske putlete, men på dette byggesettet er det mye enklere,
i det hengslene kommer på en stor del som loddes inn på baksiden av døren slik at bare de to små
tappene stikker ut. Denne delen ligger nede til høyre i bildet.
Når hengsel-delen er loddet på plass legger jeg en 0,3 mm
messingbit ved siden av hengslene som styring, og filer
så hengslene ned til tykkelsen av denne biten (bilde 14).
Hengslene blir da riktig størrelse, og jeg unngår å få
uønskete file-merker i vognkassen.
Lodding av dørkarm, hengsler og låsemekanisme på
hoveddøren (bilde 15). Dørkarmen (øverst) lages ved å
lodde en 0,5 mm messingstang inn i sporet over døren . Dette gjør jeg ved å legge litt loddetinn i
sporet, og så holde loddebolten ned mot stangen til tinnet smelter. Det må her brukes svært lite
loddetinn, ellers flyter det overflødige ut i mellomrommene mellom veggplankene (?). En
tommelregel jeg bruker for mengde tinn er å ta så lite at du tenker, dette kan umulig være nok -- og så
bruke halvparten av det. I slike loddinger som dette er motstandslodding uovertruffen.
De øvrige delene er loddet på med samme type teknikk, men her har vi dessverre bare merkingen på
vognkassen å styre etter, ingen slisser eller lignende.
Uten motstandsloddebolt bør delene holdes på plass med en tang mens loddingen pågår.
Sørg også for at loddebolten er helt ren -- rester fra tidligere loddinger vil være helt ødeleggende.
Dette er ikke den letteste operasjonen på denne vognen.
Selv om mange purister mener at alt skal loddes, vil jeg si at det er helt greit å lime disse delene på i
stedet for å lodde. Det blir like pent (kanskje penere) og også godt nok holdbart, siden disse delene
bare ligger der til pynt.
Hvis delene limes må det gjøres helt til slutt, da nesten alle limtyper løsner når de blir varmet opp.
Knekking av vognkassen.
Jeg foretrakk å lodde på dør-delene (bilde 15) før vognkassen ble knekket. Derved kan jeg ikke bruke
skrutvingen, og får anledning til å vise den alternative måten (som uansett må brukes på lange deler
som f.eks. vognsidene i en teakvogn).
Jeg spenner da fast delen som skal knekkes mellom to stål-linjaler slik at knekkesporet stikker så vidt
utforbi den øvre linjalen (jeg taper fast delen i linjalen for å unngå forskyving). Så spennes linjaler og
messingdel fast i underlaget med tvinger, som på bildet. (For lengre deler er det gjerne nødvendig
med flere tvinger.) Deretter kan delen knekkes opp ved hjelp av en trekloss e.l. (?)
Endeveggene har små tapper oppe og nede som angir riktig plass i forhold til langsidene. Men siden
det er vanskelig å holde en vegg på plass samtidig som loddebolten skal manøvreres pleier jeg å tape
fast endeveggen med maskeringstape mens jeg lodder (bilde 17).
Maskeringstapen løsner når veggen varmes opp, så den må likevel holdes, men det blir tross alt
enklere. Jeg lodder først toppen av endeveggen på plass, som på bildet. Når dette steget har gått bra
vil ikke veggen komme ut av stilling når de andre stedene på veggen loddes. (Under denne
operasjonen holder jeg endeveggen på plass mens jeg lodder. Det blir varmt, og det svir litt i fingrene,
men litt må vi ofre for hobbyen... For å "lindre smertene" en smule kan det være en idé å surre et par
runder med maskeringstape rundt de berørte fingrene.)
Når toppen er festet lodder jeg endeveggen fast i langsidene fra innsiden i hele vognkassens høyde.
Dette er lett gjort når først endeveggen er i rett stilling, og gir vognkassen større stivhet.
Da er stort sett vognkassen ferdig (bilde 18).
5. Akselbokser og fallbrekk.
Hullene til akslingene er ofte litt grunne, og der kan være rester av messingstøpen som hindrer fri
rotasjon av aksling. Jeg pleier derfor å bore opp disse hullene litt, og får samtidig demonstrert boring.
Hullene vi skal bore i et slikt byggesett er små, 0,3 - 0,8 mm, og jeg ville aldri ta sjansen på å forsøke
å bruke motorisert verktøy til dette. Alle huller bores med en pinvise som på bilde 19.
For å få akselboksene på rett plass sjekker jeg rett og slett at hullet i akselgaffelen kommer overrett
med hullet i akselboksen. Det er gjerne nødvendig med litt filing for å få høyden riktig.
Akselboksene må loddes slik at det er mulig å vippe dem litt ut, ellers blir det seinere umulig å sette
inn hjulene.
(Se bilde 21 for akselboksene ferdig montert)
Bilde 20 viser delene til fallbrekket. Delen som ligger foran skal ligge dobbelt på tverrstangen. Begge
deler har et lite hull der vi legger inn en føringstang som hjelp for å få delen på rett plass. Måleskiven
helt til venstre skal knekkes dobbelt.
Det store hullet til venstre passer i bremsebommen, og tappen øverst på tverrstaget skal loddes i
vognkasse-bunnen. Formen på må tilpasses akselboksen, slik at fallbrekket går klar av denne når det
flyttes opp og ned. Ferdig monterte akselbokser og fallbrekk på bilde 21.
Bilde 1
Bilde 2
Bilde 3
Bilde 4
Bilde 5
Bilde 6
Bilde 7
Bilde 8
Bilde 9
Bilde 10
Bilde 11
Bilde 12
Bilde 13
Bilde 14
Bilde 15
Bilde 16
Bilde 18
Bilde 17
Bilde 19
Bilde 20
Bilde 21
Nå kan tverrstengene (messingtrådene) kuttes så
de bare såvidt stikker utforbi aktuelle deler.
6. Tak.
Taket må først formes så det passer på vognkassen. Jeg legger taket på et passende mykt og fast underlag
og bruker et messingrør for å kjevle taket til rett form (bilde 22).
Merk at etsesporene ikke er takplanker, men hjelpespor for at formingen skal gå lettere. De skal være på
innsiden.
Rett takform er viktig for å unngå at det står i spenn når det loddes. Deler som står i spenn og holdes på
plass av loddingen har lettere for å løsne seinere.
Montering av takluker.
Lukene er bygd opp av fire lag med messing som skal loddes fast oppå hverandre. For å unngå forskyving
er det laget hull i taket og alle platene, som derved bare kan træs over hverandre, og kommer greit på plass.
På bilde 23 har jeg loddet messingstenger i taket på høyre side, og de fire lukedelene ligger klar i forkant.
Venstre luke er nesten ferdig, bare toppen (foran) mangler.
Når alle delene er på plass klippes hjelpestengene av og files jevnt med luken.
På bilde 24 er taklukene på plass, og taket montert på vognkassen.
Messingplaten som utgjør taket er litt for tynn i
forhold til forbildet. Vi skal derfor lodde på noen
tynne messingstriper i underkant av taket for å få rett
tykkelse. På bilde 25 har jeg loddet en stripe på kort-
veggen til høyre, mens en stripe ligger klar for lang-
veggen til venstre for vognen. (?)
Når alle stripene er loddet fast, files de ned så de går
jevnt med taket.
7. Stigtrinn, håndtak, stige,...
Stigtrinn lages av 0,5 mm messingtråd og etsedeler.
Etsdelene har huller i bakkant og utsparing i bunn,
der tråden passer inn.
Vi trenger fire messingtråder, som bøyes til rett form.
Helt nøyaktig form er ikke så viktig, men alle fire må
være helt like. (Bilde 26)
For å få de to stegene i stigtrinnet parallelle og i rett
avstand bruker jeg en tre-list som mal, med nåler som
holder trinnet på plass mens jeg lodder (bilde 27).
På bilde 28 ser vi begge stigtrinnene ferdig, mens
bilde 29 viser stigtrinnene montert på vognen (i dertil
tillagete huller i langbjelken). På dette bildet er jeg
også i gang med å montere håndtak på taket. Jeg har
bøyd til håndtakene og satt dem løst på plass.
Under lodding bruker jeg en 0,8 mm plate som mal
for å få håndtakene like og parallelle med taket.
(Vist på fremre høyre håndtak)
Nå gjenstår bare detaljer (bilde 30)
Leider er montert på ene kortveggen.
Buffere har blitt loddet på (hullene til buffere er
vanligvis for små til de bufferne jeg har liggende, så disse må oftest bores opp).
Under bufferne har jeg montert rangerhåndtak laget av 0,3 mm nysølvtråd.
Og da var vognen klar for sandblåsing og maling...
Bilde 22
Bilde 23
Bilde 24
Bilde 25
Bilde 26
Bilde 27
Bilde 28
Bilde 29
Bilde 30
I messingdelene er det ofte hull til messingstenger,
vanligvis med diameter 0,3 - 0,5 mm. Siden de
forhåndsetsete hullene sjelden er nøyaktige nok må
de bores opp før bruk. Dette gjøres best før delene
løsnes fra platen. Hullet bør ideellt være en eller to
hundredels mm større enn stangen vi skal ha inn i
det. Motorisert verktøy frarås -- bruk en pinvise og
bor forsiktig ut for hånd (bilde 19).
Pinvise som er beregnet på hobbybruk har typisk
chucker for 0-1mm bor, og så er det bare å rotere
forsiktig til aktuelt hull er ferdig. Viktig å ikke bruke
kraft, da knekker boret fortere enn svint. (Likevel går
det med en del bor, ja...)
Motstandslodding: -- ikke nødvendig, men gjør ofte loddejobben
lettere.
Med motstandsloddebolten holder jeg bremseskoen i rett stilling ved
å knipe sammen "tangen", som har en pluss og en minus-pol. Når jeg
trykker på en fotpedal går det strøm mellom polene, og derved
gjennom metallet som skal loddes. Metallet varmes opp svært hurtig
straks strømmen slås på, og når loddetinnet har smeltet slipper jeg
fotpedalen slik at strømmen slås av. En av fordelene er da at jeg kan
fortsette å holde delene på plass med tangen mens de avkjøles.
En annen fordel med motstandslodding er at siden metallet varmes
hurtig opp er det liten fare for at varmen skal spre seg til nærliggende
deler. Jeg slipper derfor frustrasjonene med at tidligere loddinger går
opp igjen på grunn av varmespredning.
Mengde loddetinn: Det er veldig lett å bruke for mye
loddetinn, slik at det blir klumper av tinn rundt loddingene
-- det er utrolig lite som skal til. En grei måte å hindre at
det går for mye tinn er å banke tinnet flatt, og så skjære av
tynne strimer som legges på plass eller holdes inntil
loddestedet med en pinsett, slik som på bildet, der stangen
loddes fast til bremsene.
Disse stripene er tynne som papir, og ofte ikke mer enn 0,5
x 1 mm store -- overraskende hvor lite som egentlig trengs
for å lage en solid loddeskjøt.
Tips for å unngå å få loddesøl i mellomrommene
mellom bordene: “Fargelegg” mellomrommene med
en tynn vannfast tusj. Loddetinnet fester seg ikke til
tusjen. Se bilde 27 for eksempel på teknikken.
Vær spesielt oppmerksom dersom det er vinduer nær
knekkesporet. Da må linjalene sitte så godt fast at
knekkingen virkelig følger sporet, og ikke flytter seg ut
mot vinduene. (Gjelder særlig teakvogner.)
Når disse stripene loddes på er det svært så lett å få loddesøl
nedover vognsidene, særlig i mellomrommene mellom
veggbordene. En grei måte å unngå dette er å tusje utsatte
deler med vannfast tusj. På bildet har jeg tusjet alle
mellomrommene langs toppen av veggene.
Ved lodding er det messingen som skal være så varm at
den smelter loddetinnet. På bildet holder jeg
loddebolten på baksiden av tappen, og varmer opp
tappen og rammen, mens jeg holder tinnet inn mot
forsiden av tappen. Når tappen og rammen er varm
nok flyter tinnet utover og fester delene godt sammen.
(Hvis det er loddebolten som smelter tinnet vil en
risikere at metallene ikke er tilstrekkelig varme når
sammenføyningen skjer, og loddingen vil holde
dårlig.)
Før loddingen stryker jeg litt loddefett på delene. Dette
vil både rense metallet og bedre varmeledningen.
Det vil alltid være etset et spor i delen som
knekkeanvisning. Delen skal knekkes slik
at dette sporet kommer på innsiden av
knekken, og vanligvis skal delen knekkes
til 90 grader (rett vinkel)
Det er oftest en fordel å “grave ut” sporet
(knekkeanvisningen) litt, ved å trekke et
tynt skrujern noen ganger langs sporet.
(Akkurat så mye at du ser igjen sporet på
andre siden av messingen)
Vognen skal jo males til slutt, og vi bør allerede
nå tenke på at det ikke alltid er helt lett å få
maling til å feste på messing. Jeg pleide derfor å
pusse over hele platen (begge sider) med 180
sandpapir før jeg løsnet deler -- lettere nå enn
etter at delene er tatt ut. Nå har jeg gått over til å
sandblåse hele modellen, og da er ikke pussingen
nødvendig.